Aksjeopsjoner Utstedt For Tjenester

SKATTE ASPEKTER AV Å MOTTAGE LAGER I BYGGING FOR TJENESTE TIL TJENESTER TIL A CORPORATION Paul Battista, Esq Det er vanlig for oppstart og etablerte selskaper å tilby aksjer til ansatte og eller uavhengige entreprenører i bytte mot tilbudt tjenester. Bedriftslager gitt av et selskap i bytte for tjenester kan ta flere former, herunder: (1) insentivoptjoner (ISOs) (2) ikke-statlige aksjeopsjoner (NSO) eller (3) begrenset aksje. Hver form er imidlertid ledsaget av ulike skattemessige konsekvenser. Incentive Stock Options ISOs er opsjoner gitt av et selskap i en plan som er kvalifisert etter Internal Revenue Code (koden) § 422. Valg som oppfyller kravene i § 422 kan utstedes og utøves uten umiddelbar skattskyldighet til mottakerens skatteplikt oppstår når mottakeren selger aksjen. Koden krever at mottakeren holder aksjen i minst to år etter tildeling av opsjonen, og minst en annen ett år etter at den er utøvd. Ved salg av aksjen rapporterer mottakeren mottatt beløp, minus utøvelseskursen, som en langsiktig kapitalgevinst. Mottakere finner generelt alternativer gitt via en ISO-plan mer fordelaktig, men de er generelt mer byrdefulle for at selskapene skal etablere og vedlikeholde i forhold til andre planer som tilbyr aksjer i bytte for tjenester. De lovbestemte kravene til kvalifisering av en ISO-plan inkluderer følgende: (a) det må gis i en detaljert plan som angir antall aksjer som kan utstedes, ansatte eller klasse av ansatte kvalifisert til å motta tilskudd og godkjennes av Selskapets aksjonærer innen tolv måneder før eller etter datoen planen er vedtatt. b) Det må gis innen ti år etter slik vedtak eller godkjenning av en slik plan, avhengig av hvilken tid det er tidligere. c) det må ha en utøvelseskurs på opsjon som ikke er mindre enn markedsverdien av aksjene fra tildelingstidspunktet d) det må kun utøves av arbeidstaker innen ti år fra tildelingstidspunktet eller fem år dersom mottakeren eier 10 eller flere av selskapet ( et ytterligere krav under slike omstendigheter er at utøvelseskursen på opsjonen skal være minst 110 med rettferdig markedsverdi) e) det må være overførbart f) det må kreve at mottakeren er en ansatt i selskapet fra datoen for de tildeling av opsjonen til tre måneder før utøvelsen av opsjonen (g) den må ikke overstige et samlet beløp på 100.000 per ansatt per kalenderår, og (h) det må oppfylle andre lovbestemte og rapporterende krav. Ikke-statlige aksjeopsjoner Ikke-statlige aksjeopsjoner (også kalt ikke-kvalifiserte aksjeopsjoner) er opsjoner som ikke oppfyller kravene til en ISO. Disse alternativene trenger ikke å bli utstedt i henhold til en plan, og hvis en plan benyttes, er det ikke nødvendig å følge bestemmelsene i en ISO-plan. Dersom en NSO har en lett tilgjengelig markedsverdi på det tidspunkt den er tildelt, blir opsjonen beskattet til mottakeren på tidspunktet for tilskuddet. Dersom opsjonen ikke har en lett tilgjengelig markedsverdi når den er tildelt, beskattes mottakeren når opsjonen utøves og skatt betales på forskjellen mellom den angitte opsjonsprisen og verdien av aksjen når opsjonen utøves. I begge tilfeller er den skattesatsen som er anvendt, den gjeldende ordinære inntektsskattesatsen (i dag fra 10 til 35) i stedet for de lavere langsiktige kapitalgevinstskattesatsene (gjelder for aksjer som holdes lenger enn ett år). I henhold til statskasseforskrift § 1.83-7 (b) (1) anses opsjoner som er aktivt handlet på et etablert marked, å ha en rettferdig markedsverdi som lett kan konstateres. Alternativer som ikke er aktivt handlet på et etablert marked, vil mest sannsynlig ikke ha en lett tilgjengelig markedsverdi på grunn av vanskeligheten ved å underbygge en slik posisjon som kan støttes dersom skattebetaleren oppfyller følgende krav: (1) alternativet må være fritt overførbar (2) opsjonen må kunne utøves umiddelbart fullt ut (3) hverken opsjonen eller aksjene kan være gjenstand for noen begrensninger som har vesentlig effekt på markedsverdien av opsjonen og (4) følgende faktorer er oppfylt : (i) verdien av beholdningen som er gjenstand for opsjonen, kan fastslås (ii) sannsynligheten for at noen oppnåelig verdi av slike aksjer øker eller reduseres, og (iii) hvor lenge opsjonen kan utøves, kan bestemmes. Treasury Regulations §§ 1.83-7 (b) (2) og (b) (3). Generelt representerer opsjoner som en ISO eller NSO en rett og ikke en forpliktelse til å kjøpe en aksjeselskap til en forutbestemt pris innen en angitt periode. Et alternativ til aksjeopsjoner er utstedelse av begrenset lager som er aksje som faktisk utstedes til en tjenesteleverandør, men det utstedes med forbehold om visse restriksjoner. Et selskap har bred breddegrad når det gjelder å bestemme restriksjonene det vil plassere på slike aksjeoverføringer. Noen av de mer vanlige begrensningene inkluderer prestasjonsbaserte kriterier eller inntjeningskriterier. Disse kriteriene kan være basert på slike ting som overstiger oppgitte bedriftsøkonomiske mål eller kravet om at arbeidstakeren forblir en ansatt i selskapet i en viss tidsperiode. I sammenheng med begrenset lager refererer vesting til en tid da en slik aksje ikke lenger er gjenstand for tilbakebetaling av selskapet fra mottakeren. For skattemessige formål, hvis beholdningen mottas direkte i bytte for utførelsen av tjenester (dvs. uten å bli gjenstand for restriksjoner), blir mottakeren umiddelbart beskattet av forskjellen mellom verdien av aksjen og beløpet (hvis noe) mottakeren betalte for slike aksjer. I en slik situasjon vil mottakeren bli pålagt å betale en skatt til ordinære skattesatser (i dag fra 10 til 35). Imidlertid, hvis aksjen er utsatt for betydelig vesentlig risiko for fortabelse, har mottakeren, for skatt, mottatt begrenset lager. I slike tilfeller vil skattemessige konsekvenser gjelde i det første skatteår når interessen i aksjene heller ikke er utsatt for vesentlig risiko for fortabelse eller kan overføres fri fra noen vesentlig risiko for fortabelse som påvirker aksjen. I slikt første skatteår er skattemottakeren beskattet i den utstrekning at aksjens virkelige markedsverdi overstiger beløpet (hvis noe) betalt for slik aksje. Dette skattepliktige beløpet er underlagt gjeldende ordinær skattesats (i dag fra 10 til 35). I en situasjon kan medarbeider forvente å betale skatt til ordinære skattesatser, enten umiddelbart i den tidligere situasjonen eller på en senere dato i sistnevnte situasjon. Mottakeren bør være oppmerksom på en mulig skattefelle når man mottar begrenset lager. Selv om mottakeren gjenkjenner skattefellen, er det bare et problem å nøyaktig hvordan man skal håndtere det, fordi hvorvidt aksjene verdier vil øke eller redusere over tid, og hvorvidt aksjen vil bli fortapt, før det vesler med arbeidstakeren, ikke lett kan forutses. For eksempel, vurder et tilfelle hvor et selskap gir kompensasjon til en ansatt som inkluderer 100.000 aksjer i aksjer som har en rettferdig markedsverdi på 1 aksje i 2008 med forbehold om at aksjene er gjenstand for fullstendig fortabelse dersom ansatt svikter for noen grunn til å forbli i ansettelsen av selskapet i fem år. Dette vil bli vurdert som en utstedelse av begrenset emisjon. Selv om aksjene er verdsatt til 100 000 på datoen de ble tildelt i 2008, skylder de ansatte ikke skatt på 100 000 i 2008 fordi aksjen er utsatt for betydelig vesentlig risiko for fortabelse (dvs. han eller hun må være ansatt hos selskapet for fem år før lagervesten). Hvis medarbeider oppfyller kravet på fem år og verdien av aksjene stiger til 1.000.000, vil medarbeideren være veldig glad, det vil si til 15. april når han eller hun blir informert om at 1.000.000 vil bli inkludert i sin ordinære inntekt i det år fordi aksjen ikke lenger er utsatt for den betydelige risikoen for fortabelse. Skatten vil skyldes hvorvidt skattyter selger aksjene eller ej. Spørsmålet med begrenset lager er en tidsbestemte en ved at hvis lagerbeholdningen hadde vært inkludert i inntektene i 2008, ville han eller hun ha vært ansvarlig for å betale lønnsskatt (med ordinære skattesatser) på 100.000. Ingen ytterligere skatteforpliktelse ville ha blitt påløpt før han eller hun avhende aksjene på en eller annen fremtidig dato. Videre, hvis denne datoen skulle være mer enn ett år fra utstedelsen, ville den bli beskattet som en langsiktig kapitalgevinst som ville utgjøre en betydelig mindre skattemessig forpliktelse enn om beskattet til en ordinær inntektsrate (med eksisterende priser). Kodeseksjon 83 er imidlertid utformet for å løse denne situasjonen. En skattyter som mottar begrenset lager (det vil si lager som er gjenstand for betydelig vesentlig risiko for fortabelse), har lov til å gjøre et avsnitt 83 (b) valg ved hjelp av hvilken skattebetaleren ved mottak av aksjen kan rapportere overskytende av nåverdien av aksjen mottatt (100.000 i eksempelet ovenfor) over det beløp som er betalt for aksjen (hvis noe) som er beskattet til ordinære skattesatser i året mottatt (2008 i eksemplet ovenfor). For et avsnitt 83 (b) valget skal være gyldig, må det oppfylle visse krav, ikke minst det er at valget må gjøres innen tretti dager etter overføringen av aksjen. I henhold til statskassens forskrift § 1.83-2 (f), vil Internal Revenue Service kun samtykke til tilbakekalling av valg i tilfeller der arbeidstaker er feilaktig om den underliggende transaksjonen (og slik anmodning må gjøres innen seksti dager etter datoen da feilen først ble kjent). Vanligvis vil en feil om skattemessige konsekvenser av valg, eller manglende evne til å betale skatt eller feilaktig tro på at aksjene vil sette pris på og ikke avvise eller lignende feil, ikke gi grunnlag for tilbakekalling av valget. Som nevnt ovenfor, om hvorvidt aksjene verdier vil øke eller redusere på den tiden lagerbeholdningen ikke lenger er utsatt for vesentlig risiko for fortabelse, og hvorvidt aksjen vil bli fortapt før den vesker med den ansatte, er faktorer som gjør seksjonen 83 (b) velge mer av en gamble. Dersom aksjene i eksemplet ovenfor skulle avta til 10 kroner per aksje i år fem, så betalte arbeidstaker inntektsskatt (og føderal og statlig sysselsettingsskatt) på 100 000 når utstedt i stedet for det laveste beløpet på 10 000 i år fem når aksjen vester. Det er heller ikke garantert at arbeidstakeren vil oppfylle kravene (for eksempel å gjenstå en ansatt i fem år), i hvilket tilfelle aksjen aldri vinner og den ansatte betalte skatt på lager han eller hun aldri mottok. Som en praktisk sak blir skattemessige konsekvenser av ISO, NSO og begrenset lager ofte oversett av mottakeren inntil det er for sent for anvendelse av den mest effektive skatteplanleggingen. Slike praktiske faktorer inkluderer kort tidsperiode som normalt er knyttet til forhandling og fullføring av ansettelsesavtaler og muligheten for alvorlige negative økonomiske konsekvenser ved at mottakeren ikke har anerkjent behovet for å konsultere en skattemyndighet i den tidligste ledd av prosessen. Juridisk ansvarsfraskrivelse: Informasjonen i dette dokumentet er generell. Det er kun til informasjonsformål og gir en oversikt over noen få juridiske prinsipper. Informasjonen som tilbys, er ikke garantert å være oppdatert eller korrekt. Informasjonen i dette blawg er ikke, og det er heller ikke ment å være juridisk rådgivning. Det bør ikke påberopes ved å ta bestemte juridiske avgjørelser, men du bør konsultere en advokat angående din spesifikke situasjon. Motta denne overføringen og lese informasjonen i denne overføringen, etablerer ikke et advokat-klientforhold. En skriftlig, signert beholdningsavtale er påkrevd for representasjon. Bruk av tegningsretter som vurderingsredaktør: Howard Wagner, CPA Den skattemessige behandling av kompenserende aksjeopsjoner utstedt til ansatte i forbindelse med utførelse av tjenester og utlånstransaksjoner er lang avgjort. Det som er mindre klart er behandling av aksjeopsjoner utstedt i andre kommersielle transaksjoner. Nylige skatteregler som involverer Google Inc. og America Online Inc. (AOL) gir innsikt i hvordan IRS ser disse transaksjonene. Bakgrunn I mai 2002 inngikk AOL avtaler med Google for å gjøre Google AOLs eksklusive leverandør av betalte og ubetalte søketjenester. I henhold til avtalene utstedte Google AOL en garanti for retten til å kjøpe aksjer i Googles serie D-foretrukket lager for å indusere AOL til å velge Google som søkeleverandør. På tidspunktet for utstedelsen var Google et privateid selskap. I mai 2004 utøvde AOL warranten til en kostnad på 21,6 millioner. Ved Googles IPO i august 2004 ble serie D-foretrukket lager konvertert til Googles vanlige lager. Senere den måneden solgte AOL 2,35 millioner aksjer for 195 millioner. I løpet av 2005 solgte AOL de resterende 5 millioner aksjene til 940 millioner. Google hevdet at det utstedte garantien i forbindelse med ytelsen av tjenester av AOL, og følgelig tok det stilling som Sec. 83 styrte transaksjonen. Google hevdet også at rettferdig markedsverdi (FMV) av warranten ikke var lett å finne ut på tildelingstidspunktet i samsvar med Regs. Sec. 1,83 til 7. Bruk av Sec. 83 behandling, hevdet Google et skattefradrag for 238 millioner i 2004, året da AOL utøvde opsjonen. Den 238 millioner fradraget representerte overskudd av aksjene FMV over AOLs utøvelseskurs. Omvendt tok AOL den standpunkten at Google leverte garantien som hensyn til å indusere AOL til å velge Google som tjenesteleverandør i stedet for som kompensasjon for tjenester. Under denne behandlingen skal AOL ha inntekt på 37 millioner ved mottak av tegningsretten, som den påstod var FMV av warranten på tilskuddsdagen. AOL rapporterte ikke inntekt ved utøvelse av opsjonen, kun inntekt, da den til slutt solgte aksjene. IRS har reist behandlingen av garantien i revisjoner av både AOL og Google, og tar imot posisjoner i hver forekomst. Hver skattyter har innleveret en petisjon med Skattedomstolen som utfordrer IRS-varselet om mangel (Google, Inc. nr. 014061-13 (petisjon innlagt 62113) Time Warner Inc. nr. 009927-13 (petisjon innlagt 5613)). Det er avgjørende å avgjøre om Google har utstedt tegningsretten til AOL i forbindelse med ytelsen av tjenestene, da skattereglene gir forskjellig behandling av warrants avhengig av om de ble utstedt i forbindelse med ytelsen av tjenestene. Warrants Utstedt i forbindelse med ytelse av tjenester Sek. 83 (a) bestemmer at hvis eiendommen overføres i forbindelse med ytelsen av tjenestene, er overskudd av eiendommens FMV over det beløp mottakeren betalte for eiendommen, generelt skattepliktig inntekt til tjenesteleverandøren i det første skatteår hvor eiendommen er overførbar eller ikke gjenstand for en betydelig risiko for fortabelse. Sec. 83 (h) fastslår at utstederen har krav på fradrag tilsvarende inntektsbeløpet som tjenesteleverandøren realiserte i skatteåret som inkluderer årsskiftet der tjenesteyderen realiserte inntektene. Regs. Sec. 1,83-7 gir den generelle regelen for beskatning av opsjoner utstedt i forbindelse med ytelsen av tjenestene. Forordningen bestemmer at Sec. 83 (a) gjelder kun tildeling av aksjeopsjon dersom opsjonen har en lett fastslått FMV på tildelingsdagen. Hvis opsjonen ikke har en gjenkjennelig FMV på tilskuddsdagen, er Sec. 83 (a) fastsetter at tjenesteleverandøren innregner inntekt, og utstederen av opsjonen er tillatt fradrag når opsjonen utøves eller avhendes, selv om opsjonene FMV kanskje har blitt lett å finne frem til før tidspunktet. Regs. Sec. 1.83-7 (b) anerkjenner at opsjoner har en verdi på det tidspunkt de er innvilget, men denne verdien er vanligvis ikke lett tilgjengelig, med mindre opsjonen handles aktivt på et etablert marked. Hvis opsjonen ikke handles aktivt på et etablert marked, anses opsjonen ikke for å ha en lettest mulig FMV når den er gitt, med mindre alle følgende betingelser foreligger: Alternativet kan overføres av opsjonen. Alternativet kan utøves umiddelbart fullt ut av optionee Alternativet eller eiendommen som er omfattet av opsjonen, er ikke underlagt noen begrensning eller betingelse som har betydelig innvirkning på FMV av alternativet, og FMV av opsjonsrettigheten kan lett oppnås, vurderer om verdien av eiendommen er gjenstand for Alternativet kan fastslås, sannsynligheten for en fastslått verdi av eiendommen øker eller minker, og lengden på perioden hvor opsjonen kan utøves. Under disse bestemmelsene er warrants utstedt av private selskaper i forbindelse med ytelsen av tjenestene generelt ikke skattepliktig på tidspunktet for tilskudd i henhold til Sec. 83, med mindre alternativene anses å ha en lett fastslått verdi ved å oppfylle kravene i Regs. Sec. 1,83 til 7 (b). Dersom tegningsrettene ikke har en gjenkjennelig FMV fra tildelingstidspunktet, blir den skattepliktige hendelsen og tilhørende fradrag utsatt inntil tegningsrettene utøves, selv om tegningsrettighetene FMV blir lett å finne frem til før tidspunktet. For tegningsretter utstedt i forbindelse med ytelsen av tjenester som ikke har en lett tilgjengelig verdi ved tildelingstidspunktet, innser tjenesteleverandøren inntekter, og utsteder mottar tilsvarende fradrag (hvis tillatt i henhold til § 162), på tidspunktet for trening. Inntektsbeløpet er overskuddet av FMV av eiendommen mottatt ved utøvelse av tegningsretten over det beløpet tjenesteleverandøren betalte for den eiendommen. I forbindelse med ytelse av tjenester for sek. 83 å søke, må tegningsrettene ha blitt utstedt i forbindelse med ytelsen av tjenestene. Selv om det ikke finnes noen definisjon for begrepet quotperformance of servicesquot eller quotservicesquot i Sec. 83, Regs. Sec. 1.83-3 (f) gir: Eiendom overført til en ansatt eller en uavhengig entreprenør (eller mottaker derav) i anerkjennelse av ytelsen til eller avvisningen fra ytelse av tjenester anses å overføres i forbindelse med ytelsen av tjenester i den betydning av § 83. Eksistensen av andre personer som har rett til å kjøpe aksjer på samme vilkår som en ansatt, enten i henhold til et offentlig eller privat tilbud, kan imidlertid indikere at under slike omstendigheter er overføring til arbeidstaker ikke i anerkjennelse av ytelsen til, eller avstå fra ytelse av, tjenester. Overdragelsen av eiendommer er underlagt § 83 om slik overføring gjelder for tidligere, nåværende eller fremtidige tjenester. Domstolene har styrt i Bagley. 85 T. C. 663 (1985) og Kowalski. 434 U. S. 77 (1977), at bestemmelsen av om eiendommen overføres i forbindelse med ytelsen av tjenestene, er basert på fakta rundt transaksjonen. I Bank of America. 680 F.2d 142 (Ct., 1982), hevdet retten at ytelsen av tjenestene ikke var det overordnede trekk ved transaksjonen og bør behandles som tilknyttet transaksjonene sanne motivasjon. I så fall mottok Bank of America aksepterings - og bekreftelseskommisjoner som retten bestemte seg for å erstatte egen kreditt for den utenlandske bankens, og dermed tilsvarende interesse og ikke for noen tjenester som tilbys. I løpet av årene har denne presedens blitt brukt på lignende tilfeller der anvendelsen av art. 83 har vært i spørsmålet. Vanligvis har domstolene funnet at Sec. 83 gjelder eiendommer overført i forbindelse med ytelsen av tjenestene når det foreligger et identifiserbart arbeidsforhold mellom arbeidsgiver og ansatte, selv i tilfelle eiendommen overføres til FMV (se Alves 734 F.2d 478 (9. Cir. 1984)). I Centel Communications Co. 92 T. C. 612 (1989) fant retten at overføring av tegningsretter i forbindelse med personlige garantier for gjeld fra aksjonærer ikke var underlagt Sec. 83. Retten hevdet at antagelsen om ytterligere finansiell risiko i egenskap av aksjonærer var den overordnede funksjonen som førte til utstedelse av tegningsretter, og som følge heraf, art. 83 gjelder ikke for transaksjonen. I teknisk rådgivningsnotat 9737001 bestemte IRS at lager og opsjoner som ble utstedt til kabeloperatører av en tv-programprodusent for å sikre at operatørene ville bruke kabelkanaler til programmeringen deres ikke ble utstedt i forbindelse med ytelsen av tjenestene. I analysen konkluderte IRS at ytelsen til tjenestene ikke var det overordnede trekk ved transaksjonen, og dermed Sec. 83 gjelder ikke. Skattebetalere må se på transaksjonens art for å avgjøre om eiendommen overført var i forbindelse med ytelsen av tjenestene, og at ytelsen til disse tjenestene var den overordnede egenskapen til transaksjonen, fordi det ikke finnes noen definisjon for vilkårene quotservicesquot og quotperformance of servicesquot under sek. 83, og domstolene har fastslått at definisjonene er et spørsmål om faktum. Tegningsretter Utstedt ikke i forbindelse med ytelse av tjenester Bare warrants utstedt i forbindelse med ytelsen av tjenestene er underlagt Sec. 83 og de lettest anslåtte verdsettelseskravene til Regs. Sec. 1,83 til 7. Hvis det er bestemt at Sec. 83 gjelder ikke, tegningsretter er skattepliktig til mottakeren på tilskuddsdagen. Regs. Sec. 1.1001-1 (a) gir til dels den fortjenesten eller tapet som oppnås ved omregning av eiendom til kontanter eller fra utveksling av eiendom til annen eiendom som er vesentlig ulovlig eller i stor grad behandlet som inntekt eller som tap vedvarende . Den rettferdige markedsverdien av eiendom er faktisk et spørsmål, men i sjeldne og ekstraordinære tilfeller vil eiendommen anses å ha ingen rettferdig markedsverdi. I henhold til denne forskriften virker det lite sannsynlig at en skattyter kunne med hell argumentere for at en warrant ikke har funnet sted FMV, siden tilleggskravene som er pålagt av Regs. Sec. 1.83-7 gjelder ikke. I et tilfelle som involverer tegningsretter som ikke er utstedt i forbindelse med ytelsen av tjenester, Kimberlin, 128 T. C. 163 (2007), hevdet retten at anvendelsen av forsiktige verdsettelsesteknikker var tilstrekkelig til å etablere FMV av tegningsretter på tilskuddstidspunktet. Konklusjon Det er viktig å analysere fakta om utstedelse av tegningsretter utenfor det tradisjonelle utlåns - eller arbeidsgiverforholdet, da tidspunktet, beløpet og karakteren av inntekt og fradrag varierer avhengig av om utstedelsen var i forbindelse med ytelsen av tjenestene. For å forsøke å fjerne uklarhet om transaksjonenes skattebehandling bør skattebetalere som inngår disse transaksjonene ha skriftlig dokumentasjon avtalt av alle parter som identifiserer om tegningsrettene utstedes i forbindelse med ytelsen av tjenestene. Dersom partene er enige om at utstedelse av tegningsretter ikke var i forbindelse med ytelsen av tjenestene, bør de oppnå en formell verdivurdering og inkludere den i avtalen. Mens det fortsatt er å se hvordan skattemyndigheten vil herske, gir AOL og Google-sakene likevel skattebetalere ytterligere innblikk i anvendelsen av Sec. 83 til utstedelse av aksjeopsjoner i en kommersiell transaksjon. Howard Wagner er regissør med Crowe Horwath LLP i Louisville, Ky. For ytterligere informasjon om disse elementene, ta kontakt med Wagner på 502-420-4567 eller howard. wagnercrowehorwath. Med mindre annet er nevnt, er bidragsytere medlemmer av eller assosiert med Crowe Horwath LLP. Issuing Stock Options: Ti tips for entreprenører av Scott Edward Walker 11. november 2009 Fred Wilson. en New York City-basert VC, skrev et interessant innlegg for noen dager siden, med tittel Verdivurdering og opsjonsbasseng, hvor han diskuterer det omstridte spørsmålet om inkludering av et opsjonsbasseng i forhåndsverdien av en oppstart. Basert på kommentarene til slike innlegg og et google-søk i relaterte innlegg, skjedde det for meg at det er mye feilinformasjon på nettet med hensyn til aksjeopsjoner, spesielt i forbindelse med oppstart. Følgelig er formålet med dette innlegget å (i) klargjøre visse saker med hensyn til utstedelse av aksjeopsjoner og (ii) å gi ti tips til gründere som vurderer å utstede opsjoner i forbindelse med deres venture. 1. Utgavealternativer ASAP. Aksjeopsjoner gir nøkkelpersoner muligheten til å dra nytte av økningen i selskapets verdi ved å gi dem rett til å kjøpe aksjer på aksjemarkedet på et fremtidig tidspunkt til en pris (dvs. utøvelse eller aksjekurs) generelt sett lik rettferdig marked verdien av slike aksjer på tidspunktet for tilskuddet. Risikoen bør derfor innarbeides og, i den utstrekning det er aktuelt, bør opsjoner utstedes til nøkkelpersoner så snart som mulig. Som milepæler oppfylles av selskapet etter innlemmelsen (f. eks. Opprettelse av en prototype, kjøp av kunder, inntekter, etc.), vil verdien av selskapet øke, og dermed vil verdien av de underliggende aksjene av lager av opsjonen. Faktisk, som utstedelse av aksjer i aksjeselskap til grunnleggerne (som sjelden mottar opsjoner), bør utstedelse av aksjeopsjoner til nøkkelpersoner gjøres så snart som mulig når verdien av selskapet er så lav som mulig. 2. Overholde gjeldende lovgivning om føderale og statlige verdipapirer. Som diskutert i mitt innlegg om lanseringen av et venture (se 6 her), kan et selskap ikke tilby eller selge sine verdipapirer med mindre (i) slike verdipapirer er registrert hos Securities and Exchange Commission og registrert kvalifisert med gjeldende statslige provisjoner eller (ii) der er et gjeldende unntak fra registrering. Regel 701, vedtatt i henhold til verdipapirlovens § 3 b), gir et unntak fra registrering for tilbud og salg av verdipapirer utstedt i henhold til vilkårene for ytelsesplaner eller skriftlige avtaler om erstatning, forutsatt at den møtes visse foreskrevne forhold. De fleste stater har liknende unntak, inkludert California, som endret forskriftene i Seksjon 25102 (o) i California Corporate Securities Law of 1968 (fra 9. juli 2007) for å være i overensstemmelse med regel 701. Dette kan høres litt selv men det er absolutt viktig at entreprenøren søker råd fra erfarne rådgivere før utstedelse av verdipapirer, inkludert opsjoner: Manglende overholdelse av gjeldende verdipapirlover kan føre til alvorlige negative konsekvenser, herunder en oppsigelsesrettslig sikkerhetshavere (dvs. retten til å få pengene tilbake), injunctive relief, bøter og straffer, og mulig strafferettslig forfølgelse. 3. Opprett rimelige Vesting Schedules. Entreprenører bør etablere rimelige opptjeningsplaner med hensyn til aksjeopsjoner utstedt til ansatte for å stimulere de ansatte til å forbli hos selskapet og å bidra til å utvide virksomheten. Den vanligste tidsplanen utgjør en lik prosentandel av opsjoner (25) hvert år i fire år, med en årsklippe (dvs. 25 av opsjonene som er opptjent etter 12 måneder) og deretter månedlig, kvartalsvis eller årlig inntjening etterpå, men månedlig kan være å foretrekke for å avskrekke en ansatt som har besluttet å forlate selskapet fra å bli om bord for neste transaksjon. For ledende ansatte er det også generelt en delvis akselerasjon av å utnytte (i) en utløsende hendelse (dvs. enkel utløsersaksellasjon) som for eksempel en endring i kontrollen av selskapet eller en oppsigelse uten grunn eller (ii) oftere, to utløsende hendelser (dvs. dobbelt utløser akselerasjon) som for eksempel endring av kontroll etterfulgt av oppsigelse uten årsak innen 12 måneder etterpå. 4. Pass på at alt papirarbeidet er i orden. Tre dokumenter må generelt utarbeides i forbindelse med utstedelse av aksjeopsjoner: (i) en aksjeopsjonsplan, som er styringsdokumentet som inneholder vilkårene for opsjonene som skal gis (ii) en aksjeopsjonsavtale som skal utføres av Selskapet og hver opsjon, som spesifiserer de individuelle opsjoner som er gitt, opptjeningsplanen og annen ansattespesifikke opplysninger (og omfatter generelt utførelsesavtalen som er vedlagt som en utstilling) og (iii) en varsel om aksjeopsjoner som skal utføres av Selskapet og hver opsjon, som er en kort oppsummering av stipendens materielle vilkår (selv om slik kunngjøring er ikke et krav). I tillegg må styret i selskapet (styret) og selskapets aksjonærer godkjenne vedtakelsen av aksjeopsjonsplanen, og styret eller en komité derav må også godkjenne hvert individuelt tildeling av opsjoner, herunder en fastsettelse av rettferdig marked for den underliggende aksjen (som omtalt i punkt 6 nedenfor). 5. Tilordne rimelige prosenter til nøkkelpersoner. Det respektive antall aksjeopsjoner (dvs. prosentandeler) som skal tildeles nøkkelpersoner i selskapet, avhenger vanligvis av selskapets fase. Et post-serie-rundt selskap vil generelt allokere aksjeopsjoner i følgende rekkevidde (merknad: tallet i parentes er den gjennomsnittlige egenkapitalen som er gitt på tidspunktet for utleie basert på resultatene fra en 2008-undersøkelse publisert av CompStudy): ) 5-110 (avg. 5,40) (ii) COO 2 til 4 (avg. 2,58) (iii) CTO 2 til 4 (avg. 1,19) (iv) CFO 1 til 2 (avg. 1,01) (v) Ingeniørleder .5 til 1,5 (avg. 1,32) og (vi) Direktør 8211 .4 til 1 (ingen avg. tilgjengelig). Som nevnt i punkt 7 nedenfor, bør gründeren forsøke å holde opsjonsbassenget så lite som mulig (samtidig som det tiltrekker og beholder det beste mulige talentet) for å unngå betydelig fortynning. 6. Pass på at treningsprisen er FMV til den underliggende aksjen. I henhold til § 409A i Internal Revenue Code må et selskap sikre at enhver aksjeopsjon som er gitt som kompensasjon, har en utøvelseskurs som er lik (eller høyere enn) den rettferdige markedsverdien (FMV) av den underliggende aksjen fra tildelingstidspunktet ellers, Tilskuddet vil bli ansett som utsatt kompensasjon, mottakeren vil møte betydelige negative skattemessige konsekvenser, og selskapet vil ha skattemessig ansvar. Selskapet kan etablere en forsvarlig FMV ved å (i) skaffe seg en uavhengig vurdering eller (ii) hvis selskapet er et illikvide oppstartsselskap, basert på verdsettelsen av en person med betydelig kunnskap og erfaring eller opplæring ved å utføre tilsvarende verdivurderinger (inkludert en ansatt i selskapet), forutsatt at visse andre betingelser er oppfylt. 7. Lag opsjonsbassenget så lite som mulig for å unngå betydelig fortynning. As many entrepreneurs have learned (much to their surprise), venture capitalists impose an unusual methodology for calculating the price per share of the company following the determination of its pre-money valuation 8212 i. e. the total value of the company is divided by the fully diluted number of shares outstanding, which is deemed to include not only the number of shares currently reserved for in an employee option pool (assuming there is one), but also any increase in the size (or the establishment) of the pool required by the investors for future issuances. The investors typically require a pool of approximately 15-20 of the post-money, fully-diluted capitalization of the company. Founders are thus substantially diluted by this methodology, and the only way around it, as discussed in an excellent post by Venture Hacks, is to try to keep the option pool as small as possible (while still attracting and retaining the best possible talent). When negotiating with the investors, entrepreneurs should therefore prepare and present a hiring plan that sizes the pool as small as possible for example, if the company already has a CEO in place, the option pool could be reasonably reduced to closer to 10 of the post-money capitalization. 8. Incentive Stock Options May Only Be Issued to Employees . There are two types of stock options: (i) non-qualified stock options (NSOs) and (ii) incentive stock options (ISOs). The key difference between NSOs and ISOs relates to the ways they are taxed: (i) holders of NSOs recognize ordinary income upon the exercise of their options (regardless of whether the underlying stock is immediately sold) and (ii) holders of ISOs do not recognize any taxable income until the underlying stock is sold (though Alternative Minimum Tax liability may be triggered upon the exercise of the options) and are granted capital-gains treatment if the shares acquired upon exercise of the options are held for more than one year after the exercise date and are not sold prior to the two-year anniversary of the options grant date (provided certain other prescribed conditions are met). ISOs are less common than NSOs (due to the accounting treatment and other factors) and may only be issued to employees NSOs may be issued to employees, directors, consultants and advisors. 9. Be Careful When Terminating At-Will Employees Who Hold Options . There are a number of potential claims at-will employees could assert relative to their stock options in the event that they are terminated without cause, including a claim for breach of the implied covenant of good faith and fair dealing. Accordingly, employers must exercise care when terminating employees who hold stock options, particularly if such termination occurs close to a vesting date. Indeed, it would be prudent to include in the employees stock option agreement specific language that: (i) such employee is not entitled to any pro rata vesting upon termination for any reason, with or without cause and (ii) such employee may be terminated at any time prior to a particular vesting date, in which event he will lose all rights to unvested options. Obviously, each termination must be analyzed on a case-by-case basis however, it is imperative that the termination be made for a legitimate, non-discriminatory reason. 10. Consider Issuing Restricted Stock in Lieu of Options . For early-stage companies, the issuance of restricted stock to key employees may be a good alternative to stock options for three principal reasons: (i) restricted stock is not subject to Section 409A (see paragraph 6 above) (ii) restricted stock is arguably better at motivating employees to think and act like owners (since the employees are actually receiving shares of common stock of the company, albeit subject to vesting) and thus better aligns the interests of the team and (iii) the employees will be able to obtain capital gains treatment and the holding period begins upon the date of grant, provided the employee files an election under Section 83(b) of the Internal Revenue Code. (As noted in paragraph 8 above, optionholders will only be able obtain capital gains treatment if they were issued ISOs and then meet certain prescribed conditions.) The downside of restricted stock is that upon the filing of an 83(b) election (or upon vesting, if no such election has been filed), the employee is deemed to have income equal to the then fair market value of the stock. Accordingly, if the stock has a high value, the employee may have significant income and perhaps no cash to pay the applicable taxes. Restricted stock issuances are thus not appealing unless the current value of the stock is so low that the immediate tax impact is nominal (e. g. immediately following the companys incorporation).2. Issuing common stock for noncash assets and services Common stock can be issued in exchange for noncash assets such as land, buildings, or equipment and for services (e. g. legal, accounting, consulting). As such a transaction represents a noncash transaction, the cost principle should be applied: the cost equals the cash equivalent price (i. e. the fair market value). In the case of the issuance of common stock for noncash assets and services, the cost is equivalent to the fair market value of the: Consideration given up (i. e. fair market value of the stock), or Consideration received (i. e. fair market value of services, noncash assets) It depends on which fair market value is more readily determinable. The board of directors has the right to determine the fair market value of the noncash assets or services received in exchange for the common stock. Usually, this transaction is based on the fair market value of the stock (i. e. consideration given up). However, when the fair market value of the stock cannot be determined, the fair market value of the assets or services received could be used. In any case, the par value or stated value of the common stock doesnt affect the value of the noncash assets or services received. 2.1. Example of issuing common stock for noncash assets and services Lets assume that Brilliant Company (a fictitious entity) issued 1,000 shares of common stock to purchase a building, which was advertised for 120,000. The par value of the stock is 1. The fair market value of the stock is 100. In this example, the fair market value of the common stock is more readily determinable than the fair market value of the building (i. e. price listed in the advertisement might not represent the fair market value of the building). As the result, the company should record the building for 100,000 (i. e. 1,000 shares x 100) in its books, not for 120,000. The company would make the following journal entry: